Fra første spadetak

Aspmyra stadion har gjennom mange år vært et "fort" for mange Glimt-elskere. Det har vært spilt over 200 toppseriekamper på stadion, og det har blitt spredd mye glede og felt utallige tårer gjennom de mange årene. Stadion har en kapasitet på ca. 8000 tilskuere. Glimt har ikke bestandig vært eneeir av Aspmyra. Det var kommunens som bygde stadion og som har eid Aspmyra gjennom de fleste av årene. Glimt har lenge hatt planer om ombygging av gammeltribunen på nord/sør-siden, også i den perioden kommunen eide banen. Men det ble ikke gjort tiltak før Glimt overtok banen som eier.

Bodø/Glimt har så lenge mange kan huske spilt på Aspmyra stadion selv om de selvfølgelig spilte på andre baner før Aspmyra ble realisert. Det er få kilder som forteller om hvordan det hele begynte, hvorfor Aspmyra, og hvordan var de opprinnelige planene om bygging av stadion i Bodø?

Hvorfor Aspmyra?

Bodø/Glimt ble stiftet i 1916 og har spilt på forskjellige baner. Årene før Aspmyra ble bygd spilte de på Bodø stadion og skolegress som ligger ved Bankgata skole.

Det var på den sistnevnte Glimts første storhetstid i allnorsk fotball fant sted. Til de ekstra store kampene ble det satt opp tribuner av lastebiler slik at folk kunne stå i lasteplanene. Manglende publikumsfasiliteter tvang fram behovet for en mer tidsriktig bane med tribuner. Dermed begynte kommunens planlegging av det vi kjenner som Aspmyra stadion. I 1962 kom de første innspillene om utbygging av Aspmyra stadion til sentralanlegg for idretten i Bodø. Etter et protestmøte der idrettsungdommen deltok i et stort antall (hvor det ikke var plass til alle ungdommene i salen) ble det vedtatt at det skulle for alvor legges planer om et nytt idrettsanlegg. Alternativene for lokalisering var Plassmyra ( der luftfartsmuseet ligger ) og Aspmyra. I 1963 ble det endelig vedtatt i bystyret at man skulle legge et konkurransestadion til Aspmyra. Det ble en til dels tilspisset debatt. Avisene regnet med at det første spadestikket på Aspmyra kunne tas på vårparten i 1964 og den første fotballen skulle kunne sparkes året etter. Men utbyggingen startet ikke før i 1965. 

Bygging av stadion på Aspmyra

Det ble bygget ut et stadion med gressbane og 400-meters løpebane. I tillegg ble det bygget sittetribune til omlag 2500 tilskuere. Den første tribunen hadde trebenker. Noen av disse finner vi fortsatt på den gamle hovedtribunen. Langs begge langsidene ble det bygget ståtribuner i trappetrinn. Til byens 150-årsjubileum sto et nytt konkurransestadion - Aspmyra stadion - klar til bruk. Stadion ble åpnet i 1966, og den første kampen på Aspmyra ble spilt mellom guttelagene til FK Bodø/Glimt og IK Grand Bodø, og Grands Kjell Rasmussen scoret kampens første mål og var dermed den første av mange målscorere på Aspmyra. Og med det var den aktive bruken av Aspmyra både som fotball og friidretsarena i gang. I tilknytning til Aspmyra bygde Glimt sin egen treningshall. Denne ble populært kalt "Glimtbobla" (vises på bildet). "Bobla" var oppblåsbar og holdt oppe av luft fra kompressorer.

Gjennom 70-tallet

Sportslig gikk 70-tallet veldig bra. Aspmyra og gule tannbørster var sterke symboler i Bodø. Glimt ble kalt "Askeladden som erobret halve kongeriket". I 1974 og 75 spilte Bodø/Glimt kvalik på Aspmyra om spill i toppdivisjonen.  I 1975 viste de en hel nasjon at Nord-Norsk fotball hørtes hjemme i allnorsk fotball med å vinne cupfinalen.

Glimts suksess førte til at Aspmyra også ble en internasjonal arena. De har vært med i Europacup 4 ganger. Men kun i 1976 da de spilte mot Napoli og i 1979  mot Inter gikk kampene på Aspmyra. Når en tenker på motstanden fikk Glimt hederlige resultater mot begge lagene. Kampen mot Napoli endte 0-2 til Napoli., mens resultatet mot Inter ble 1-2. Begge de italienske lagene stilte med flere landslagsstjerner. I 1976 rykket også Glimt opp til Toppdivisjonen. Aspmyra ble en fryktet plass for lag som kom på besøk og Glimt storspilte i store deler av 70-tallet.

Det var gjennom Glimt-suksessen at Aspmyra ble et velkjent begrep utover hele fotballnorge. Bodø/Glimt ble et av landets mest profilerte klubber med stjerner som Harald "Dutte" Berg og Arne Hansen. Dette likte selvfølgelig folk å se og publikum strømmet til stadion. I 1975 ble det ny tilskuerrekord på stadion. Hele 12189 tilskuere møtte opp for å se Bodø/Glimt-Viking i storoppgjør som var en cup-kamp. Når det var kamp på Aspmyra kom folk fra Tromsø, Finnmark, Lofoten og Rana i fly, busser, båt og privatbiler. Takket være det enorme engasjementet i forhold til Glimt på begynnelsen av 70-tallet er supporterklubben til Glimt en av de første og mest tradisjonsrike i Norge. I boken "Øyeblikkene vi aldri glemmer" fra 2003 skriver sportsjornalistene og fotballelskerne Arne Scheie og Otto Ulseth at Glimt var den fotballklubben som var først ute med å ha supportere: "Det var Bodø/Glimt som bragte den moderne supporterkulturen til landet, med vaiende tannkost - som Glimt-supporterne til dags dato er alene om - sanger og et enormt hav i en farge, i dette tilfelle gult.

Gjennom 80-tallet

Omkring 1980 fikk Aspmyra stadion fast dekke på friidrettsdelen og det ble arrangert NM i Bodø samme år. Mona Evjen fra B&OI ble mesterskapets beste kvinnelige utøver og vinner av kongepokalen. Året etter gikk semifinalen i kvinnenes Europa-cup av stabelen på Aspmyra. I tillegg til nasjonale stevner ble det også arrangert kalottmesterskap i friidrett på Aspmyra med deltakere fra Island, Sverige, Finland og Sovjetunionen. Flere av disse hadde gode internasjonale resultater. For Bodø/Glimt var åttitallet et mørkt tiår, og det andre større fotballaget fra Bodø – Grand – gjorde det faktisk bedre enn Glimt i denne perioden. Blant annet var Grand en periode over Glimt i seriesystemet ( nåværende 1. divisjon ).

Gjennom 90-tallet

90-tallet viste seg å bli en innholdsrik periode for Bodø/Glimt. De rykket ned fra 1. Divisjon i 1990, og 1991 da Bodø/Glimt spilte i den nåværende 2. Divisjon ble det bestemt å ta tak for å løfte laget opp i divisjonssystemet. Blant annet ble den tidligere Vålerenga og Rosenborgspilleren Trond Sollied hentet inn som trener.

Laget ble bedre og bedre og vant kamp etter kamp. Opprykket til dagens 1.divisjon skjedde samme året. I Bodø begynte man å drømme om eliteseriespill allerede i 1993. I denne perioden spilte Glimt sine hjemmekamper i den nye Nordlandshallen, men Norges fotballforbund (NFF) forlangte at eliteseriekamper skulle spilles utendørs og at Aspmyra stadions fasiliteter ikke holdt god nok standard, spesielt gjaldt dette gressmatta. Det begynte å haste når det gjaldt å finne en løsning på hvordan man skulle få til nye Aspmyra dersom banen være klar til eventuell eliteseriefotball fra seriestart i 1993. Den daglige lederen i Bodø/Glimt, Ove Andreassen, ba om å bli trodd når han la fram skrekkvisjonene som kunne bli virkelighet om ikke arbeidet kom i gang.

- I eliteserien herser likhetsprinsippet uavkortet. Med det mente han at de ikke hadde muligheten til å få spille i Nordlandshallen om de rykket opp fra det nest øverste nivået.

Hvis de ikke fikk Aspmyra klart måtte Bodø/Glimt spille sine eventuelle eliteseriekamper på Alfheim stadion i Tromsø. Det ville vært en tragedie for Glimt og hele Bodø mente Andreassen. Alvoret i situasjonen var i alle fall klart for Glimt. Derfor hadde klubbledelsen arbeidet hardt for å få fram et prospekt for Aspmyra stadion. Et prospekt som ble forelagt ordfører og andre ledende politikere. Prospektet hadde en kostnadsramme på 9,5 millioner kroner. For det skulle man få en ny bane med undervarme, samt tribune på langsiden mot kunstgressbanen. Bodø/Glimt påtok seg alle utgiftene ved nytt dekke og undervarme som lå på ca. 3,5 millioner kroner. Måten de skulle skaffe disse pengene på var å båndlegge framtidige sponsormidler. Det var dermed også en del av planen at hovedsponsoren Nordlandsbanken skulle dekke en del av utgiftene. Samtidig som de ekstraordinære bystyremøtene foregikk i Bodø, satt Norges fotballforbund (NFF) i Oslo og fulgte saken nøye. Forbundets krav var klart: Hvis Aspmyra ikke holdt mål etter NFFs krav og rettningslinjer, så kunne ikke Bodø/Glimt spille eliteseriefotball i Bodø. Det hendte det som de fleste ikke hadde spådd. Bodø/Glimt vant 1. Divisjon og rykket opp til eliteserien. Da hadde de på to år kommet seg fra å spille mot Fauske/Sprint, Stålkameratene og Harstad til å møte lag som Rosenborg, Lillestrøm og Brann. Løsningen på saka ble nytt, og godkjent banedekke, mens tribunedelen måtte vente.

Utbygging av tribuner

I 1996 begynte diskusjonen om "Nye Aspmyra" for alvor. Glimt hadde en rekke forespørsler til Bodø Kommune om de kunne investere litt i det som skulle bli en moderne stadion. Aspmyra, som var et kommunalt anlegg, ble ikke prioritert av politikerne i budsjettsammenheng. Men i 1997 fikk Bodø/Glimt klarsignal til å gå videre med prosjektet. Forutsetningen var at Glimt måtte investere mesteparten selv, og at Glimt måtte ta over Aspmyra slik at de ble eneeier av den. Prislappen kom til å ligge på rundt 120 millioner kroner og kommunen skulle investere i ca 36 millioner av dem. Fotballforbundet skulle gi 15 millioner og resten måtte Glimt m/sponsorer betale selv. Videre måtte Glimt bidra i utbygging av friidrettsanlegg i Mørkvedlia til erstatning for frriidrettdelen av Aspmyra. Deler av Bodøs befolkning var sterkt skeptisk til utbyggingsplanene, og syntes ambisjonenen var alt for høye. Planene ble kraftig redusert og fra å bygge et praktstadion til 120 millioner kroner måtte de kutte ned nærmere 40 millioner. Bodø/Glimts planer om å bygge nye tribuner og forbedre Aspmyra ble omsider en realitet. De bygde først en ny tribune på sørsiden som de kalte Adidas-tribunen. Der ble det også samtidig bygd nye kontor, møterom, garderober osv. Glimt bygde også ut en ny tribune på østsiden. Den kalte de for Toyota-tribunen. Begge ble ferdig utbygd i 2001. De to tribunene tilsammen tar ca. 4350 tilskuere. Samtidig som de nye tribunene fikk Bodø/Glimt "nye" flomlys. Lysene var hentet fra Ullevaal Stadion i Oslo, og satt på hvert sitt hjørne av Aspmyra-gresset. Aspmyra fikk også godkjenning av UEFA for å kunne spille Europacupkamper. Men Bodø/Glimt fikk ikke lov til å bruke betongsitteplassene på den gamle Nordmeglertribunen, og heller ikke ståplassene. Derfor måtte det settes tak for antall tilskuere i UEFA-CUP kampen mot Besiktas høsten 2004. Denne dagen ble også det nye garderobeanlegget for første gang tatt i bruk.

De siste årene

Som sagt bygde Bodø/Glimt selv ut Aspmyra stadion som sto ferdig i 2001. Og i 2002 ble det arrangert en landskamp mellom Norge og Island på banen. Her ble det satt foreløpig tilskuerrekorden etter at de nye tribunene ble bygd med 8800 innenfor gjerdene. Etter hvert begynte folk å skjønne at gresset på Aspmyra ikke var vanskelig å spille på seinhøstes og tidlig vår. Vedlikeholdet ble svært kostbart.

Dette måtte det finnes en løsning på, og det tok ikke lang tid før klubben fant ut at det måtte legges kunstgress på Aspmyra stadion.

Etter at sesongen 2005 var ferdig (som forøvrig var det året Bodø/Glimt rykket ned til 1. Divisjon etter 12 sesonger i Tippeligaen i strekk) begynte et arbeidet med å legge kunstgress på Aspmyra. Dette var levert av Unisport Scandinavia. Lang vinter bød på problemer og forsinkelser i arbeidet og Bodø/Glimt måtte spille noen av de første hjemmekampene sesongen 2006 inne i Nordlandshallen.

Men tilslutt lå kunstgresset klappet og klart for spill og A-lagets første kamp på kunstgresset var mot Skarp i 3. runde i cupen (4-1) i midten av mai.

Aspmyras fremtid

Det er lagt planer for videre utbygging av Aspmyra stadion. Meningen var at denne skulle stå ferdig til 2010, men når arbeidet eventuelt settes i gang er det ikke sagt noe om.

Planene er å bygge ut, muligens rive og bygge ny tribune der den gamle hovedtribunen nå står. Kvaliteten på denne er så dårlig at det opp gjennom årene har vært nødvendig med omfattende vedlikeholdsarbeid. Spesielt har kvaliteten på betongen vært dårlig. Det er også en mulighet for at det bygges leilighetskomplekser på toppen av det eksisterende vestbygget (Bunnpris), og at det samtidig bygges tribune der også. Det er også mulighet for å bygge ut SKS-tribunen, men det er ikke sagt noe om siden det står boliger rett bak tribunen.

Aspmyra har gått fra å være en fleridrettsarena til en ren fotballstadion. Det er nå 45 år siden Bodø Kommune begynte å snakke om en eventuell idrettsarena og den har mye historie opp gjennom årene. Det har vært juniorcupfinale, landskamp, europacup, cupsemifinaler, NNM og NM i friidrett, kalottmesterskap i friidrett og mye mer på Aspmyra gjennom tiden. Vi Glimtsupportere håper selvfølgelig på mer jubel på Aspmyra.

... Førr Myra e vårres hjem ...

Kilder:

Ole Marius "Mr.Grand" Strand, tidligere leder i IK Grand

Avisutklipp fra Nordlands Framtid, Nordlandsposten og Avisa Nordland

FK Bodø/Glimt

IK Grand - en beretning om fortid og nåtid

Arntzen/Finne - "Suksess som bestilt"

En spesiell takk til Ole Marius Strand som tok seg tid til å grave i Grands omfattende arkiv. 

Også stor takk til Arkiv I Nordland som har delt bilder med oss. 

Aspmyra Stadion har vært FK Bodø/Glimts hjem siden 1964.