70-tallet: Supporterne og tannbørsten

Like før hadde Sturla Solhaug sendt Bodø/Glimt i ledelsen i klubbens første cupfinale med et nydelig hodestøt. På motsatt banehalvdel sto Vard Haugesund. Laget som hadde snytt nordlendingene for opprykket til Eliteserien 14 dager i forveien. På tribunene hadde flere tusen nordlendinger samlet seg, Glimt hadde samlet «hele» Nord-Norge i Oslo denne oktoberdagen i 1975. Den Gule Hordes inntog i den norske fotballen var unikt. Med sanger som «Bodø/Glimt superlag – det er det beste vi har i dag» og «Eg veit meg eit land, langt der oppe mot nord» (Barndomsminne fra Nordland) tok de nasjonalarenaen med storm om lagde en stemning Norge aldri hadde sett maken til. Dette er historien om da glimtsupporterne tok moderne supporterkultur til Norge.

Tidligere hadde mange klaget på at det var dødt rundt fotballbanene i Bodø, selv da Glimt vant, men da Glimt begynte å gjøre det bra på 70-tallet skjedde det også noe med supporterkulturen i byen. «Publikumstallet økte, og etter hvert søkte flere av ungdommene sammen for å få mer fart på heiaropene. (…) De kledde seg i gult og sort og begynte å utvikle egne sanger og heiarop.» skriver Svein Lundestad i boken «Glimt i 100: Stolthet, glede og lidenskap» som ble gitt ut i anledning klubbens hundreårsjubileum i 2016. Det var naturligvis ikke alle som likte supporterne til Glimt. Noen mente at supporterne opptrådte ufint mot Glimts motstandere. Blant annet skal innsendere av leserbrev til byens aviser være kritiske til supporternes håning av motstanderne. Viking fikk for eksempel gjennomgå i 1975 da supporterne sang «Viking e dårlig, Viking e dårlig» under kampen. Likevel, supporterne skapte liv og stemning og det ble satt pris på.

Saken fortsetter under videoen

Harald «Dutte» Berg var ikke kritisk i det hele tatt da han oppsummerte 1975-sesongen 41 år etter.

- Det som jeg egentlig husker ordentlig godt; Den gule horde! En fantastisk gjeng! Det var helt unikt. De kom så tett innpå oss at det nesten ikke var plass til oss på midtbanen. De må ikke glemmes. Her snakker vi om den tolvte mann på banen, og det er lov det så lenge dommerne ikke ser det, sier Berg og ler.

Glimtsupporterne farget Ullevaal gul og revolusjonerte norsk fotball i 1975. Foto: Arkiv i Nordland

Tannbørsten

I dag er tannbørsten ett av de alle sterkeste symbolene på fotballklubben fra Bodø. Før hver eneste hjemmekamp deler Den Gule Horde ut en gul tannbørste til gjestende lags kaptein. Historien om tannbørsten er også gjengitt i Lundestads bok om Glimts historie. De uniformerte medlemmene av supporterklubben møttes ofte før kamp, og disse sammenkomstene kunne vare både lenge og vel. «Noen av supporterne hadde derfor med seg tannbørster i jakkelomma, og til å begynne med kunne leder Arnulf Bendixen bruke en av de vanlige tannbørstene til å dirigere supporterkoret med. En representant fra Jordan tannbørster som så dette, kom på ideen å få laget en kjempestor tannbørste til supporterkoret. Det var opprinnelsen til det som fremdeles er en kjennemerke for supporterne fra Bodø/Glimt (...)». 

Tannbørsten brukes for å dirigere supporterkoret. Foto: Arkiv i Nordland

Tannbørsten brukes for å dirigere supporterkoret.
Bodø/Glimt var på denne tiden en klubb for hele den nordnorske landsdelen og gjorde nordlendinger stolte overalt. Da de i 1975 spilte seg hele veien til cupfinalen ble selvfølgelig supporterne med på tur. Sammen med likesinnede nordlendinger gikk de lørdagen i forveien i et supportertog fra Universitetsplassen til Østbanen, og satte dermed sitt preg på Karl Johan med uniformer, plakater og sanger. «Etter kampen ventet flere hundre tilhengere på at spillerne skulle komme ut av garderoben. Klimaks ble nådd da Harald Berg kom ut som sistemann. Da ble han båret på gullstol av supporterkorets ledere Arnulf Bendixen og Halvdan Sivertsen, mens supporterkoret sang «Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord». (Lundestad, 2016).

Tannbørsten brukes for å dirigere supporterkoret.
Bodø/Glimt var på denne tiden en klubb for hele den nordnorske landsdelen og gjorde nordlendinger stolte overalt. Da de i 1975 spilte seg hele veien til cupfinalen ble selvfølgelig supporterne med på tur. Sammen med likesinnede nordlendinger gikk de lørdagen i forveien i et supportertog fra Universitetsplassen til Østbanen, og satte dermed sitt preg på Karl Johan med uniformer, plakater og sanger. «Etter kampen ventet flere hundre tilhengere på at spillerne skulle komme ut av garderoben. Klimaks ble nådd da Harald Berg kom ut som sistemann. Da ble han båret på gullstol av supporterkorets ledere Arnulf Bendixen og Halvdan Sivertsen, mens supporterkoret sang «Å eg veit meg eit land langt der oppe mot nord»». (Lundestad, 2016).

Vil du kjøpe jubileumsboken av Svein Lundestad? Den selges i nettbutikken . Trykk her.

Takk til Arkiv i Nordland for alle historiske bilder.