1975: Året som aldri går i glemmeboka
Charlie Chaplin blir slått til ridder av dronning Elizabeth II og vietnamkrigen tar endelig slutt. 1975 er allikevel året som aller mest huskes som det året da Bodø/Glimt for alvor viste seg for det norske publikummet.
Etter mye argumentasjon fram og tilbake i fotball-Norge valgte Norges fotballforbund , i 1972, å fjerne forbudet mot at nordnorske fotballklubber ikke fikk lov til å være en del av det helnorske seriesystemet. Grunnen til at Harstad idrettslag, fotballklubben Mjølner, Bodø/Glimt og andre storheter ikke fikk lov til å dele fotballgleden med de andre lagene i landet var at fotballforbundet mente at nivået på nordover ikke var på høyde med lagene i sør. Forbundet mente, enkelt og greit, at de nordnorske lagene var for dårlige. Som nordnorsk mester ni ganger før 1972, skulle det vise seg at Bodø/Glimt også fort skulle prege det helnorske seriesystemet i årene som fulgte.
Til tross for at nordnorske lag nå endelig skulle få muligheten til å vise seg fram for hele Norges befolkning, var det ikke slutt på forskjellsbehandlingen mellom nord og sør. Lagene fra nord, inkludert Bodø/Glimt, måtte gjennom en svært tøff kvalifisering for å få lov til å spille i toppserien. Systemet var nemlig lagt opp sånn at det var to grupper med sørnorske lag, og en gruppe med nordnorske lag. Vinnerne av de to sørnorske avdelingene gikk rett til toppdivisjonen, mens regelen var en litt annen for de nordnorske lagene. Det laget som gikk til topps i den nordnorske kvalifiseringen måtte ut i en ekstra kvalifiseringsrunde mot lagene som kom på andreplass i sør. Dermed hjalp det ikke for Glimt at de ikke tapte en eneste seriekamp i verken 1974 eller 1975, og ble avdelingsvinner begge årene. De måtte i kvalifisering uansett. Noe kvalifisering til toppserien ble det ikke, men 1975 var starten på en helt utrolig gul reise.
For Bodø/Glimt, med spillere som Harald Berg, Arne Hanssen og Terje Mørkved på laget, ble 1975 et år med mange gleder. Glimt vant den nordnorske avdelingen suverent, og tapte ikke en eneste kamp i serien. Det året kanskje mest av alt huskes for var den ærverdige cuptriumfen. De gule slapp kun inn fire mål i hele turneringen, og slo ut lag som Tromsø, Viking og Start på veien til finalen. Etter en målløs førsteomgang på Ullevaal ble Glimt for sterke mot Vard, og vant til slutt komfortabelt 2-0. For første gang kunne Bodø/Glimt kalle seg selv norgesmestere i fotball.
1975 markerte også starten på noe nytt og større i Bodø. Endelig hadde byen og Nord-Norge et lag som var med helt der oppe, og som ikke sparte på noe ut av startblokkene på slutten av 1970-tallet. Året etter kvalifiserte Glimt seg endelig til den øverste divisjonen, og i 1977 oppnådde klubben å vinne seriesølv som nyopprykket lag. I tillegg til sølv i serien, ble det også nok en cupfinale, men denne gangen ble Lillestrøm for sterke på Ullevaal.
Alt i alt var 1975 året da gul magi spredde seg over landet, og Bodø/Glimt ble for alvor å regne med i Norges fotballsirkus.
