Månedens gladlaks: Rusfri i takt med Glimts prestasjoner
Vi har tatt en prat med frivillig og spiller på Glimtvis, Victor Torrisen. Frivillig Action Now Samfunn Gatefotball
Victor Torrisen var bare 8 år gammel første gang han ble tatt med på Aspmyra av storebror. For Victor var det bare én kamp som skulle til for å bli totalt oppslukt av de gulkledde. 50 år senere er han både spiller, trener, ildsjel og frivillig for klubben, og hjerte - det banker gulere enn aldri før.
Nysgjerrigheten tok overhånd
Syklende fra Stordalen kommer Victor til Aspmyra. I dag skal Glimt ta imot Jerv på hjemmebane, og det er store forventninger til et målshow. Victor er ikledd Glimt-effekter fra topp til tå. Rundt halsen bærer han stolt «Seriemester 2021»-skjerfet, som han fikk kvelden Glimt ble seriemestere for andre år på rad. Det er vanskelig å beskrive hvor viktig Bodø/Glimt har vært for Victor opp gjennom hans 58 år gamle liv.
Siden sin første Glimt-kamp har Victor vært med på Glimt sine opp- og nedturer. Også på privaten har han fått kjenne godt på livets store svingninger. Det rare med Victor sine svigninger, er at de har fulgt samme kurve som Glimt sine.
Allerede som 12 åring begynte nysgjerrigheten rundt rus å melde seg. Han begynte med alkohol, og allerede som konfirmant hadde han prøvd marihuana. Kun 20 år gammel kommer de første tegnene på en rusavhengighet.
– Jeg kommer fra et godt møblert hjem, med snille foreldre som oppdro meg godt. Det var kun egen dumskap og nysgjerrigheten som gjorde at det ble som det ble, forteller Victor.
Årene går og i 1989 blir Victor pappa til ei lita jente. Han og den vordende mammaen flytter til Oslo hvor hun skal studere. I tigerstaden tar rusen over livet til Victor. Det blir lettere tilgjengelig, og han henger med feil folk. Rusen tar over en såpass stor del av livet og han blir nødt til å ta det vanskelige valget: rusen eller familien? Til sin egen og familiens store skuffelse har rusen tatt over, og Victor tar feil valg.
I årene etter kjenner han på en håpløshet og en tomhet. Han bruker mye tid på å tenke på den lille jenta si, men som han selv beskriver det;
- Jeg mistet all forstand rundt den tiden der.
I 1993 rykker Glimt opp og tar NM-gull. I takt med Glimt, får også Victor en god periode som nøktern. Han flytter tilbake til Bodø for å starte på nytt. Han finner seg en ny kjæreste og får et til barn. Denne gangen en sønn.
– Jeg tror nok at de rare sammenhengene med opp- og nedturene handlet mye om at jeg hadde, og har, det bedre med meg selv når Glimt gjør det godt. Glimt har kanskje påvirket meg mer enn jeg har innsett selv, sier han spørrende.
Årene går og de varierende opp- og nedturene fortsetter for Victor. I 1995 er han tilbake i rusmiljøet i Bodø. Det er noen tøffe år i vente.
Broren til Victor mister livet i 2002 og Victor begynner på en behandling i Bergen, som skal vise seg å gi dårlige resultater. Igjen bestemmer han seg for å flytte hjem til Bodø, denne gangen «for godt». Rusmisbruket fortsetter, men han møter et lysglimt som skal bety alt for han. En kvinne kommer inn i livet hans, men sammen skal de leve et hardt liv i Bodø.
Kjærestens kamp ble startskuddet
Kjæresten til Victor blir alvorlig syk, og i 2017 innser han at han må ta tak. Han er klar for å ta sitt livs viktigste valg – han skal bli rusfri for godt.
– Jeg skjønte tidlig at jeg kom til å miste henne, men jeg klarte naturligvis ikke å forberede meg på det. Sykdommen til kjæresten min ble startskuddet på mitt nye liv. Jeg fant ut at jeg måtte ta tak i mitt eget liv, når jeg ikke klarte å holde henne i live, forteller han.
Kanskje ikke overraskende ble 2017 også et godt år for Glimt.
– Ironisk nok var jo 2017 også et godt år for Glimt. Så mens Glimt kjempet seg opp fra Obos, kjempet jeg min egen kamp ut fra livet med rus, sier en tydelig rørt Victor.
Etter fem måneder på behandling i Harstad, kommer Victor hjem med en ny gnist. Han begynner som kokk hos Frelsesarmeen, i tillegg til å jobbe som frivillig i Kirkens Bymisjon. Det var her han skulle komme i kontakt med Cato Moan, som skal vise han veien til fotballen. De to skulle få et tett samarbeid og vennskap.
Kjæresten til Victor dør i 2019.
"Årets gledesspreder"
Gatelaget Glimtvis ble startet av Kirkens Bymisjon i 2017, rundt samme tid som Victor er på behandling i Harstad. Glimtvis ble da Bodøs første og eneste gatefotballag startet av og for brukerne i rusmiljøet i Bodø.
Med svært gode resultatet ble gatelaget driftet av Kirkens Bymisjon og er sammen med andre gatelag beviselig et av de aller beste ettervern som finnes for personer med utfordringer innen rus og psykisk helse. I 2020 startet Glimt jobben med Bodø Kommune og Kirkens Bymisjon for å flytte driften av gatelaget over til FK Bodø/Glimt.
Les mer om Glimt sine gatelag HER.
Etter oppholdet i Harstad tar det ikke lang tid før Cato Moan oppretter kontakt med Victor angående en plass på gatelaget.
– Det var Cato som tipset meg om Glimtvis. Som den Glimt-fanatikeren jeg er, hørtes dette ut til å være midt i blinken for meg. Jeg nølte ikke med å si ja, og det er nok et av de bedre valgene jeg har tatt, sier Victor.
Victor tok fort på seg en naturlig rolle som «onkel» på Glimtvis allerede fra oppstarten. En rolle som han fortsatt lever opp til. Det begynte med at han rekrutterte nye spillere. Etter hvert blir han som en bærebjelke i laget. Han har god kjemi med alle på laget og kommer ofte med oppmuntrende ord, råd eller trøst.
– Glimtvis har vært hjertebarnet mitt fra start. Jeg gikk glipp av oppstarten, da jeg var i Harstad, men jeg liker å si at jeg har vært med fra start, sier en engasjert Victor.
I 2019 var Glimtvis med på Nordnorsk gatecup, Victor ble ikke overraskende kåret til «årets gledesspreder». En tittel han fortsatt er stolt av den dag i dag.
– Det var stas å få en sånn tittel! Jeg har alltid passet på de rundt meg, både i og utenfor rusmiljøet. Det gir meg mye å hjelpe andre, og om humøret mitt kan bidra til laget har jeg vunnet, sier han med stolthet i blikket.
– Jeg vil heller vaske seter, enn å drikke øl.
Det er ingen tvil om at Glimtvis har betydd mye for mange, men Glimtvis betyr også mye for Glimt. Hver eneste fotballkamp hjemme på Aspmyra kan supporterne sette seg ned på nyvaskede seter. Alle de 8000 setene vaskes av rundt 20 hender før hver eneste kamp.
To av disse hendene er Victor sine.
– Jeg trives så godt på Aspmyra, og jeg synes det er deilig å jobbe før kamp for å få nervene i sjakk. Det er mye mer givende å hjelpe klubben i mitt hjerte med å vaske seter, enn å drikk drikke øl, slik jeg gjorde før, sier han.
For alle timene med setevask og andre oppgaver kan Glimtvis delta på både regionale og nasjonale turneringer. I sommer gikk alle innsamlede midler på å forlenge oppholdet på Nasjonal Turnering. Turen gikk da til Tusenfryd, og ei ekstra natt på hotell ble nødvendig.
Aktivitetsleder i Glimtvis, Cato Moan er stolt over pågangsmotet som laget viser hver eneste kamp.
– Arbeidskapasiteten som Glimtvis har vist de siste årene har vært helt fantastisk. De har vist en enorm god innstilling til å jobbe dugnad, og det er aldri et nei å få når vi kaller inn til dugnad, avslutter en stolt Moan.
Det er ikke bare for Victor at timene på dugnad, kamper og treninger har vært avgjørende. Også Joachim Javier Hanssen fikk livet sitt snudd på hodet etter at han begynte i Glimtvis.
Månedens gladlaks presenteres av SaltenAqua.
