Månedens gladlaks: – Glimt hjalp meg opp av sofaen

Det er slett ikke vanlig at det spilles historiske kamper på Aspmyra så tidlig som 21. april. Men så har heller ikke de siste årene vært helt vanlige. Denne vårdagen står det mye på spill for Bodø/Glimt, som med seier mot regjerende cupmester Viking kan ta seg til sin sjette cupfinale.

Mens byen dekkes av gule flagg som vaier i vinden og supportereffektene klargjøres, kan man allerede kjenne den uimotståelige duften av nystekte vafler rundt stadion. På kjøkkenet, har Sølvi Kleivvik og resten av kioskgjengen startet dagen. Men forberedelsene til den store dagen, startet allerede dagen i forveien. Dagen før rørte hun nemlig sammen 14 liter vaffelrøre, men det er ikke første gang hun holder i vispen. Sølvi og vispen har nemlig vært som hånd i hanske de siste 30 årene.

– Jeg har vært her i 30 år og det har vært kiosk hele veien, sier Sølvi med et smil om munnen. 

Man kan som regel se, eller høre latteren til kiosk-damene så mye som ti timer før de største kampene på Aspmyra. Da er de som regel å finne bak en sky av stekeos fra vaffeljernet. Hver eneste hjemmekamp. Helt frivillig. Men de koser seg, de er blitt en vennegjeng og de trives i hverandres selskap.

Rundt om på kjøkkenet er det tomme plastkasser med post-it-lapp som sier "kiosk 1", "kiosk 2" osv. Disse skal foreldrene til unge, lovende Glimt-spillere hente når de skal til pers i kioskene. 

– En vanlig kampdag starter med at kiosksjef, Cecilie koordinerer foreldre som skal på dugnad. Så pakker vi varer som skal ut til kioskene, som dugnadsgjengen etter hvert henter hos oss på kjøkkenet. Også handler det selvfølgelig om å ha det hyggelig og smile. 

– Vi er jo på Apsmyra mange timer før kamp. De siste Europa-kampene har vi vært på jobb i nesten 14 timer. Da har det vært nesten tusen vafler som skal stekes, så vi må jo bare være her så tidlig.  

Frivillighetens år

2022 er frivillighetens år. Bodø/Glimt er, som de fleste andre toppklubber i verden, hundre prosent avhengig av innsatsen de frivillige legger ned. Det er de som stiller opp når vi trenger det. 

Noen av våre frivillige har jobbet på kampdag i mange år, mens andre er ganske nye. Sølvi har som sagt vært på Aspmyra i over 30 år og vet godt hva som kreves av henne for at arrangementet på "Myra" skal gå knirkefritt. 

Denne kvelden er det ventet i overkant av 5000 spente Glimt-supportere som skal være tolvte mann når Glimt skal sikre finaleplassen i cupen. Og som alle vet - uten mat og drikke, duger helten ikke. 

Vaflene stekes, kaffen traktes, pølsene settes på kok og den hemmelige ingredienser tilsettes det verdenskjente pølsevannet. Uten innsatsen til Sølvi og kioskgjengen hadde det vært mange udugelige helter. 

– Vi trives jo her! Så det er vel i hovedsak derfor vi er her på Aspmyra år etter år. 

Det er ikke uvanlig at det er kødannelser i kiosk-områdene rundt om på stadion. Da gjelder det for dugnadsgjengen å holde hodet kaldt og hjelpe alle, slik at de får det de skal ha i kiosken uten å gå glipp av det som skjer på kunstgresset. Men for de som er på dugnad, er kampopplevelsen en annen. Bak døra på kiosk 5 står Ipaden til lading. Der streames nemlig den historiske kampen som foregår på andre siden av veggen. 

– JA! Ropes det fra den ene pølsekameraten som er på dugnad i kiosk 5. 

Scoringen av Gilbert Koomson kom akkurat opp på Ipaden. Jubelen og vibrasjonene fra 5000 Glimt-supportere, hørte de bak veggene på kiosken 30 sekunder tidligere. 

Det er ikke ofte Sølvi og kioskgjengen kan se Glimt-gutta spille, men det kan de i dag. I dag har de full kontroll. Kioskene går av seg selv med gjengen som er på dugnad, de har nok vafler og kaffen er allerede levert for andre gang. Sølvi og Kiosksjef, Cecilie pakker seg inn med både vinterjakke og gule pledd og setter seg godt til rette på byen-tribunen. I dag er damene nesten de eneste som fyller opp seter på denne tribunen, men rett bak sitter også andre frivillige, også disse har "full kontroll". 

Fra supporter-mamma til vaffelsjef

Sølvi begynte frivilligheten med å være supporter-mamma på dugnad for sønnen Jonny Kleivvik Kristensen som nå er supporterkoordinator. Det samme gjaldt mannen Fred-Kåre Johansen, som på hver eneste hjemmekamp er å finne på indre bane i helgult. 

– Fredd-Kåre jobbet hver eneste kamp, så da spurte jeg meg selv hvorfor jeg satt hjemme. Da var det bare å komme seg på Aspmyra for å jobbe, så da gjorde jeg det, og plutselig hadde jeg egen akkreditering med tittelen "vaffelsjef".

På J-feltet står en nå voksen Jonny med ryggen til gresset og setter stemningen på feltet. Ved siden av han skulle broren stått og sunget for full hals, men slik er det ikke. Broren til Jonny gikk bort i 2016. 

– Vi lå på sofaen i et år både jeg og Fredd-Kåre til vi innså at vi måtte ta det vanskeligste valget vi noen gang har tatt. Vi valgte å leve videre. Jeg tror nok Aspmyra og Glimt gjorde det lettere å komme seg opp fra sofaen det året.

Man kan spørre seg selv hva som gjør at Sølvi og resten av gjengen, helg etter helg står opp fra sofaen for å steke vafler til supporterne på Aspmyra. 

– Vi har hatt Glimt å våre hjerter bestandig, i all tid. Det er blitt et samhold mellom oss frivillige, og vi prøver å finne på ting sammen på fritiden også. Jeg og kiosksjef Cecilie hadde hytte ved siden av hverandre i flere år, og møttes allerede som hyttenaboer. Så hver eneste kampdag var det bare å hive bagasje og unger i bilen for å rekke alle søndagskampene. 

Kanskje er det nettopp samholdet som gjør at noen vier nesten hele sitt liv til å sørger for at du og jeg kan gå på fotballkamp. For uten Sølvi og resten av frivillighetskorpset hadde ikke Gilmt tatt seg til nok en cupfinalen.

Sølvi er månedens gladlaks for april. Månedens gladlaks presenteres av Kvarøy Fiskeoppdrett.