Månedens gladlaks: – Er ikke media fornøyd har vi gjort en dårlig jobb

Hugo Vetlesen har akkurat scoret det avgjørende målet mot Viking 6. november på Aspmyra. Han skal få feiret den viktige seieren sammen med lagkameratene sine, men først må han innom pressen. 

Hver eneste hjemmekamp er Jan Erik Andreassen på plass ved spillertunnelen. Her står han klar til å hanke inn Glimt-spillere til intervjuer, på ordre fra journalistene. Selv har han lagt bak seg 23 år som journalist og 24 år på journalistutdanninga på Nord Universitet. 

Så kan man da lure på hvordan en tidligere journalist fra Hamar endte opp på indre bane blant Bodø/Glimt spillere og trenere.

Jan Erik vokste opp like ved Mjøsa. Som 18 åring fikk han seg jobb i Samhold, som på den tiden var byens lokalavis. Her jobbet han ti år som sportsredaktør. En jobb som på langt nær var like attraktiv som dagens jobber innenfor sportsjournalistikken. Jan Erik lagde seg derfor en muntlig avtale med redaktøren om at han gjerne ville få beskjed om det skulle dukke opp noen ledige stillinger i avisa.

Det åpnet seg en ledig stilling i hovedredaksjonen og Jan Erik ivrer etter å få jobben. På den tiden manglet det kvinnelige søkere i journalistikken, så redaktøren tok inn ei på intervju, før han fikk snakket med Jan Erik. 

Kort tid etter kom det ei Båtsfjord-jente inn døra. Nyutdannet fra studier i Oslo, deilig finnmark-dialekt og hun hadde på seg burgunderrøde tettsittende skinnbukser. Blikket til Jan Erik vendte seg fort i retning denne Båtsfjord-jenta som akkurat kapret jobben han selv hadde søkt på. 

– Det var langt fra kjærlighet ved første blikk, nei! Jeg må jo le litt av det nå for jeg husker jo at jeg var irritert på dette kvinnfolket som hadde tatt min jobb, ler Jan Erik i det vi går inn på kjærlighetslivet. 

Etter hvert som årene går og Båtsfjord-jenta gjør seg til kjenne, får de to en god kjemi. Selv om han ikke kaller det direkte kjærlighet ved første blikk, finner de kjærligheten. Her begynner et annerledes eventyr med penn og papir. 

Jorda rundt med penn og papir

90-tallet ble et tøft år for flere aviser, inkludert Samhold. Kari og Jan Erik ble derfor nødt til å finne seg en ny jobb. De bestemte seg for å dra dit det ble lyst ut to stillinger som journalist. Hvor i landet spilte ingen rolle. På et blunk var det bare å pakke stillongsen, og de to barna deres på ett og et halvt og snart seks år. Reisen gikk til Lakselv. 

– I Lakselv fikk vi begge vist oss frem som journalister, og det tok ikke mer enn et halvt år før vi begge ble hentet til hovedkontoret i Hammerfest. Her fikk Kari jobb som redaktør og jeg fikk deskansvaret. Seks år tok det før vi ville flytte på oss igjen, forklarer Jan Erik. 

Seks fine år i Finnmark tok slutt og veien videre gikk til Lillehammer. Også her jobbet de begge som journalister. Etter kun 1,5 år blir det bestemt at de to avisene på Lillehammer skal slå seg sammen. Både Jan Erik og Kari får tilbud om toppjobber i den nye avisen som skal etableres. Likevel velger de begge en eksklusiv sluttpakke som blant annet kom godt med på den planlagte fem ukers ferieturen til USA. 

Sluttpakken ga de seks måneder med lønn og den planlagte familieferien tok en helomvending. De bestemmer seg for å kansellere returbilletten og flytte til Amerika. Her jobbet de på I-visum, som gav de muligheten til å jobbe som norske journalister i utlandet. 

Både voksne og barn trives godt i utlandet det første året, og de får et såkalt green card for å kunne forlenge oppholdet enda litt til. 

– Vi hadde det veldig fint i USA! Jeg og Kari likte friheten vi hadde på I-visum og begge barna trivdes godt på skolen. Sønnen vår hadde allerede et godt engelsk språk da vi flyttet til USA, mens datteren vår lærte seg språket såpass godt at hun ble klassens beste i engelsk, forteller han stolt.

Likevel var det noe som ikke stemte.

–Datteren vår Marie begynte å glemme norsken sin. Vi ble derfor nødt til å velge mellom å fortsette eventyret, eller å reise tilbake til språket til Marie, forklarer han. 

Igjen startet søken etter et sted i Norge som lyste ut to stillinger som journalister.

På denne tiden hadde de begge 20 års erfaring innen journalistikken, så det stod ikke på jobbtilbudene. Etter litt frem og tilbake finner de begge seg jobb i samme by. Denne gangen til Bodø hvor Jan Erik takket ja til et vikariat på universitetet mens Kari fikk seg jobb i Nordlands Framtid. 

Familie, fotball og journalistikk som livets grunnpilarer 

Hos Jan Erik har fotballinteressen alltid vært stor. Han legger ikke skjul på at fotballmiljøet i Bodø var en av hovedgrunnene til at reisen denne gangen gikk nordover. 

– Bodø/Glimt var en av grunnene til at vi valgte å komme til Bodø, ikke fordi jeg har vært noe særlig opptatt av Glimt, men fordi jeg har vært interessert i fotball hele livet. Det å kunne gå hjemmefra for å se en fotballkamp med høyt nivå, var noe jeg savnet hele veien fra Mjøsa via Finnmark og USA. Når vi da skulle tilbake til Norge ville jeg så gjerne til et sted med en god jobb og et godt fotballag, forteller han. 

I tillegg til fotballen og nettverket i jobben sin, finner Jan Erik seg fort til rette i Bodø. Gjennom en kollega på Universitet ble han introdusert for medieteamet på Aspmyra, og nettverket blir igjen utvidet. 

I dag består medieteamet av Jan Erik Andreassen, Tarjei Eck Hansen, Odd Thune, Fritz Breivik og Gunnar Stein. I 2007 tok Jan Erik over hovedansvaret for teamet.

– Vi har et veldig godt samhold og interesserer oss for mye av det samme! Det er naturligvis fotballinteressen som ligger i grunn, men vi har alle enten hatt foten innenfor journalistikkens verden eller læreryrket. De fleste kjenner til hverandre fra før, mens andre er tatt inn i varmen etterhvert som det har vært behov, forklarer Jan Erik. 

I takt med det økende mediepresset, har naturligvis jobben til medieteamet blitt større og mer krevende enn noen gang. Nå er det ikke bare kjenninger fra AN og andre lokalaviser som vil ha pressetilgang på kamp. De siste årene har store mediehus fra blant annet England og Italia vært innom Aspmyra for å få de beste sitatene fra spillere og trenere.

Da er det opp til Jan Erik og gjengen å legge til rette for at mediehusene får det de vil ha, samtidig som at spillere og trenere respekteres. Dette krever også at det legges ned noen timer i forkant av kampene. 

– Før hver kamp tar jeg mot akkreditering fra alle mediehusene som trenger pressetilgang til Aspmyra. Alle disse skal systematisk inn på ei liste hvor det kommer klart frem hvem de er, hvor de jobber, hva de jobber med og hvor de skal ha tilgang på stadion. 

Jan Erik er som regel å se i gangene på Aspmyra rundt tre timer før kamp. Da representerer han medieavdelingen i mediemøtet som avholdes før hver eneste hjemmekamp. 

– På mediemøtet får vi vite hvilke spillere rettighetshaver ønsker å  intervjue og når intervjuet skal foregå i forhold til TV-sendingen. Vi prøver alltid å informere spillere og trenere om intervjuavtalene på forhånd, slik at de er forberedt til intervjuet uavhengig av resultatet underveis og etter kampslutt.  

Selv om både spillere og trenere er godt vant til å bli hentet ut til intervjuene, er det ikke alltid det er media de vil snakke til først. Medieavtalen i dag sier at spillerne må stille til intervjuer om rettighetshaver ber om det. Selv om medieavdelingen i hovedsak er til stede for å oppfylle mediehusenes krav, har de forståelse for at det enkelte kamper kan være vanskelig for spillerne å stille til intervju. 

– Det var en gang en spiller som fikk gult kort og ble ganske irritert. Det var avtalt intervju i pausen på forhånd, men han sprang rett forbi meg. Jeg ble til slutt nødt til å sette meg ned foran han i garderoben for å fortelle han at: "det er bare du som taper på dette, du kan være så sint du bare vil, men det er deg det vil gå ut over til syvende og sist". Han takket meg etterpå. 

Nevnte Hugo Vetlesen var dagens mann på Aspmyra 6. november, og når media hadde fått sin bit av kaka kunne Jan Erik og teamet hans nok en gang forlate stadion vel vitende om at media fikk det de ville ha. Også denne gangen. 

– Vi får mye skryt fra media om at teamet oppfattes som hjelpsomme og behagelige å jobbe sammen med, det tar vi til oss! hvis ikke mediene er fornøyde har vi gjort en for dårlig jobb.  

Selv om Jan Erik og gjengen bruker mye av tiden sin på frivillig arbeid, ville han ikke vært foruten timene han har brukt både på og utenfor Aspmyra.

– Det er to ting utenom familien som jeg er skikkelig glad i, det ene er journalistikk og det andre er fotball. For meg har Glimt og miljøet rundt klubben vært kjempeviktig helt siden jeg og Kari flyttet til Bodø. Det har blitt en av de viktigste årsakene til at jeg har trivdes såpass godt i byen, avslutter Jan Erik. 

Månedens gladlaks presenteres av Salten Aqua.