Har du lurt på hvorfor Glimt spiller i hvitt?

Så kommer æ tilbake, som æ bestandig gjør. 

Du venta ikke på mæ, men du e her sånn som før. 

Du lar mæ se og skjønne, koffør lengselen blir så stor. 

At det eneste som som telle, e å komme sæ mot nord. 

Den kvite drakta vårres e en påminnelse om kor hjerte ditt banka sterkest og alle de det banka førr

Drakta vår symboliserer hjemsted, hvor enn det måtte være. Og alle menneskene som bor der, hvem enn det måtte være.

"Vær stolt av kor du e fra"

Våre trofaste, stolte supportere oppfordrer ofte til å vise stolthet fra sin tribuneplass på Aspmyra stadion. "Vær stolt av kor du e fra" både synges og står skrevet på skjerf og gensere på medlemmene av J-feltet. Vi vil at alle skal være stolte av hvor de er fra, uansett om det er i inn- eller utland. Land eller by. Innland eller kyst. Høyt eller lavt. 

Her i nord, spør vi oss ofte om hvorfor vi velger å bo her. Vi bor her til tross for våte somre, frustrerte høststormer, og evige vintre. Vi bor her til tross for lange avstander, sentralisering og ingen McDonalds, IKEA eller Meny. Vi bor her på grunn av folkan i husan. Folk drar herfra, men beholder hjemstedet i hjertet sitt. Mange kommer også tilbake.

For et sted er så mangt for mange. Vi kan ikke fortelle deg hva Bodø, din hjemplass, folka du kjenner eller plassen der du bor nå skal bety for deg. Men stoltheten for der du føler tilhørighet – om det er i nord, sør, øst eller vest – kjenner vi alle på. Og det er det den hvite drakta handler om.

Den hvite drakta

Vi kommer fra Bodø, og det er byen vår. Derfor ser du Bodøs gater i drakten. Vi er stolte av Bodø og Nordland. I Glimt er vi inspirert av Bodø by, vår hjemplass. Hjemstedet vårt, som skal være en smart, grønn by i verdensklasse. Som holder vår historie i fortid og fremtid.

Når vi tar på oss den hvite drakten bærer vi en bit av Bodø med oss, og vi vil at du skal bære med deg din hjemplass når du har på deg den hvite drakten. 

Vi ønsker også å rette fokus mot FNs bærekraftsmål nummer 11 med drakten vår. "Bærekraftige byer og samfunn". 

Hva kan vi gjøre for gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige? Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byområder og innen 2050 vil denne andelen stige til to tredjedeler. 

Om bærekraftsmål 11 skriver NTNU: Ettersom byer, forbruk og antall mennesker vokser, blir det stadig tydeligere at vi må finne måter som ikke ødelegger planeten vår. Vi må gjenvinne ressurser og helst senke forbruket. I de gigantiske byene som vokser frem, konsentreres også ofte fattigdom på små arealer. For å løse dette kreves politisk vilje og forskning som kan finne løsninger.