Går til kamp for å holde granulatet på banen

Denne saken er produsert av markedsavdelingen i Avisa Nordland, Bodø/Glimts partner.

SpareBank 1 Nord-Norge skal i 2019 bruke ti millioner kroner på å bekjempe plastforurensing i nord. En stor del av potten går til fotballklubber og baneeiere som ønsker å redusere andelen gummibiter (gummigranulat) på avveie fra nordnorske kunstgressbaner.

SpareBank 1 Nord-Norge er partner til Bodø/Glimt. De støtter klubbens bærekraftprosjekt Gi ALT for en bærekraftig fremtid og har valgt FNs bærekraftmål nummer 8 for sin virksomhet.

SpareBank 1 Nord-Norge er søndag 29. september kamppartner til Glimts hjemmekamp mot Tromsø.

Fakta: gummigranulat støtter gresstråene, og tilfører demping og svikt slik at kunstgressbanen er trygg og behagelig.

98 prosent mindre mikroplast

- Gummigranulat i kunstgressbanene bidrar til demping og sunne muskler og ledd for spillerne. Det  har med andre ord en god hensikt. Men gummibitene er en kilde til mikroplast i naturen. I samarbeid med Norges Fotballforbund har vi satt i gang et prosjekt for at fotballbaner i Nord-Norge ikke er en kilde til plastforurensning, sier Trude Glad, konserndirektør region Helgeland og Salten i  SpareBank 1 Nord-Norge i Bodø. 

En rekke tiltak er skissert. Så langt har rundt 32 nordnorske fotballklubber og baneeiere med 50 kunstgressbaner, sagt ja til å bli med. Målet er å redusere utslippene med hele 98 prosent.

- Vi jobber for å få granulatet til å holde seg på banen. Dette gjør vi ved flere tiltak. Ett er at det bygges en minimum 20 centimeter høy kant rundt banen. For at plastkuler ikke skal komme på avveie under snøbrøyting om vinteren, legger vi et fast dekke med en lignende kant rundt, hvor snøen skal dumpes. Et annet tiltak er at det bygges sluser hvor spillerne går gjennom mellom banen og garderoben. Denne er utrustet med en oppsamler som fanger opp gummibitene, forteller Glad.

Andre tiltak er filter i sluker og dreneringskummer som fanger opp de små bitene som finner veien ut av banen under regnvær.  

- Slik mener vi å skape barrierer for spillerne, banen og været. Gjør vi en god jobb her, mener miljødirektoratet at vi kan klare å redusere plastforurensningen med 98 prosent, sier hun. 

I tillegg kommer informasjon og holdningsskapende arbeid.

- Vi har laget en beskrivelse om hvordan slusene skal benyttes. Vi har også produsert skilt hvor spillerne bes om børste av seg. Jobber vi godt her kommer ikke granulat med spillerne hjem og inn i dusjen, sier Glad.

Helt i front

Miljødirektoratet jobber nå med en forskrift for å hindre flukten av gummigranulat fra kunstgress. Tiltakene i samarbeidet mellom SpareBank 1 Nord-Norge og nordnorske fotballklubber, møter kravene i den varslede forskriften. 

- Slik er den nordnorske fotballen helt i front på en viktig miljøsak, og mange klubber og kommuner er i ferd med å oppfylle forskriften lenge før den trer i kraft. Det skal vi være stolte over, sier Glad.

Vil ha med flere

Mange av de deltakende baneeierne har  allerede fått midler fra SpareBank 1 Nord-Norge, og er ferdig med å bygge barrierene som skal bidra til å redusere plastforurensningen i den nordnorske naturen. 

Landsdelsbanken håper og tror flere vil melde seg på. Det gjøres her!

- Sammen med fotballforbundet har vi gjennomført informasjonsmøter med alle fotballklubbene i Nord-Norge. Den gjennomsnittlige kostnaden for baneeieren for å bygge disse barrierene, er mellom 200.000 og 300.000 kroner. Vi dekker halvparten, sier Glad.

Fotballforbundet har hatt befaring på alle banene og stiller med en anleggskonsulent som vet hva som må gjøres og som også regner ut hva det vil koste i hvert enkelt tilfelle. SpareBank1 Nord-Norge har i alt satt av ti millioner kroner til prosjektet. Så langt er rundt 7 millioner kroner av potten brukt. 

- Vi vet det er flere kunstgressbaner - og vi ønsker å få flere baneeiere med i prosjektet. SpareBank1 Nord-Norge prioriterer bærekraft i alt vi gjør. Derfor kommer vi til å finne midler til alle som ønsker å være med i prosjektet, sier konserndirektøren.

- Imponert

Engasjementet blant baneeierne som så langt har sagt ja til å bli med, er stor.

- Her er det ildsjeler, spiller, foreldre og baneeiere som tar miljøansvar. Jeg er imponert over den nordnorske fotballen, sier Glad.

Her kan du lese mer om prosjektet.