Emma har fotballdrømmen klar: – Den har fulgt meg hele livet

Emma Dorthea Christensen ble med på overgangen fra Grand til Glimt i starten av 2024. 17-åringen har 11 kamper og 2 mål for de helgule så langt i år.

Bodøjenta har alltid visst at det er fotballspiller hun ønsker å bli, og hun takker spesielt mamma for støtten opp gjennom årene.

– Helt siden dag én har jeg alltid vært klar på hva jeg vil holde på med. Alle valg jeg har tatt frem til i dag, har jeg gjort med fotballen i bakhodet. Jeg elsker at mamma har lagt ned så mye innsats og tatt meg seriøst på at det er fotballen jeg vil satse på å bli virkelig god i, forteller hun til glimt.no.

Champions League-drømmen

Fotballfeberen startet allerede da Emma var fem år gammel. Da pleide hun å lekte med ball på sidelinja, mens storebroren spilte fotballkamp.

– Jeg var nok ikke mer enn fem år da jeg første gang fikk øynene opp for fotball. Da jeg var 13 år begynte jeg å spille på Grand. Kun ett år etter ble jeg tatt med på rekruttlaget og fikk samtidig vært med på talentleir med 2007-kullet. Jeg rakk også en tur innom damelaget rett før Grand ble til Glimt. Også der var jeg den yngste spilleren, så jeg er vant til å være yngst, ler hun.   

Tidligere i år ble Emma for første gang tatt ut på J17-landslaget.

– Oi, ja det var spesielt! Ingenting kan måle seg med den følelsen da telefonen ringte. Å spille på landslaget har vært et mål hele veien. Det bekrefter at jobben, innsatsen og gleden jeg føler for fotball blir verdsatt, og det er en god følelse, sier hun.

Selv om hun er yngst på laget, har hun kanskje noen av de største drømmene.

– Jeg vil kunne leve av fotball! Den store drømmen er å spille i Champions League, helst for favorittlaget mitt Barcelona. Det er en barndomsdrøm som har fulgt meg gjennom hele livet, sier hun med glimt i øyet.

Kapteinen som forbilde

Cecilie Falch er et navn som går igjen under praten med Emma. De to møttes for første gang da Cecilie var fotballtrener på FFO. Da var Emma seks år gammel. I årene etter skulle hun både bli læreren hennes på ungdomsskolen, og etter hvert skulle de spille på samme fotballag.

– Cecilie har vært et stort forbilde gjennom oppveksten min. Først var hun et forbilde som trener, deretter på skolen og så begynte vi å spille fotball sammen på Grand, og senere i Glimt. Hun er som en storesøster for meg, og det er veldig fint å ha ei så god venninne, som jeg kan se opp til. Hun passer godt på meg, forteller Emma.

De to har mange minner sammen. Cecilie var på banen den første kampen Emma spilte fra start, da Glimt møtte Tiller i NM. Etter 38 minutter viste Emma seg tilliten verdig og scoret sitt første mål i Glimt-drakt.

– Før kampen tenkte jeg at jeg ville bevise at det var viktig for meg å starte kampen. Jeg husker ikke målet så godt, for å være ærlig. Sekundene etter derimot husker jeg veldig godt. Så fort ballen var i mål snudde jeg meg mot Rikke Fleischer, som jeg hadde planlagt ei feiring med. Etter det så jeg Cecilie i full spurt mot meg. Det var en utrolig deilig følelse å score sitt første mål på hjemmebane, og samtidig se gleden til resten av laget, sier hun avslutningsvis.