Bak dette smilet skjuler angsten seg: – Har bestemt over meg
Mandag markerer vi verdensdagen for psykisk helse, og hvem som sliter kan være vanskelig å se. Derfor oppfordrer vi til å løfte blikket. Action Now
"Heia! God morgen!"
Ordene fra en smilende munn møter deg i det du går inn i Bodø/Glimts lokaler. Om du er innom for å handle de nyeste supportereffektene i butikken eller kommer for å gå på jobb, slår det aldri feil. Du blir alltid møtt med et smil og et vennlig ansikt som ønsker deg velkommen.
Den smilende munnen tilhører en av Glimts ferskeste tilskudd, Anders Karlsen. Han har på mange måter vært en del av Glimt hele livet, hans far, Tor har nemlig vært ansatt i klubben i godt over tjue år allerede.
Nå følger Anders i farens fotspor og bruker tiden sin i Glimt-shop. Han trykker drakter, selger skjerf og pakker varer. I tillegg er han et herlig tilskudd i Glimt-staben som hver dag går på jobb for at klubben skal ta nye steg.
Men bak den smilende, trygge og varme fasaden skjuler det seg en alvorlig sykdom. Den er usynlig, ofte bagatellisert og full av tabu. Anders sliter med angst. Og det har han gjort lenge.
En pause fra fotballen
Mandag 10. oktober markerer vi verdensdagen for psykisk helse. Årets tema er "Vi trenger hverandre. Løft blikket!".
Pandemi, krig, klimakriser, flyktningkriser og livskriser. Etter to år i krisemodus, så ser det ut som vi går en usikker og utfordrende tid i møte. Det skal vi ikke gjøre alene, skriver Verdensdagen på sine nettsider.
Også i fotballen har vi et ansvar for å se hverandre og hjelpe de som trenger det. Vi har tidligere lest om Lillestrøm-spilleren, Tobias Svendsen som i flere år har slitt med angst. Nylig tok han en pause fra fotballen. Til NRK kunne han i høst fortelle at valget om å ta en pause fra fotballen og Østlandet, for å flytte hjem til familien i Molde var et rett valgt.
– Hverdagen er bedre nå, sa han.
Noe å gå ut for
I Bodø er det en annen med angst som har fått en bedre hverdag. For Anders har en fast jobb å gå til betydd mye for å få ting på stell.
– Det er forskjellige ting som fungerer for hver enkelt. Nå er det nesten sånn at jeg gruer meg til lørdager når butikken er stengt, sier 36-åringen.
Inntil nylig satt han for det meste hjemme for seg selv. Nå kommer han seg ut til en jobb og møter folk. For han var det medisinen.
– Jeg ble spurt om å komme innom å hjelpe til i shopen i et par kamper i sommer. Jeg fikk en veldig positiv opplevelse da jeg var her i jobb. Det hadde jeg ikke sett for meg på forhånd, sier han, og legger til;
– Så fikk jeg muligheten til å fortsette i Glimt, og den sjansen tok jeg.
Anders forteller velvillig om både livet og sykdommen han bærer på. Det er lett å se at han både kan det han snakker om og er engasjert. Han gjør dette fordi han synes det er viktig.
Saken fortsetter under faktaboksen:
Ulike typer angst (kilde: FHI)
-
Personer med generalisert angstlidelse bekymrer seg for mye forskjellig og opplever at bekymringene er ukontrollerbare. Man kan for eksempel være bekymret for å gå personlig konkurs, for å ha fornærmet noen, eller for at man skal forårsake en trafikkulykke. Når den ene bekymringen går over, kommer det en ny, og man kan få søvnvansker og bli anspent av å stadig være urolig og bekymret.
-
Panikklidelse karakteriseres av plutselige panikkanfall uten spesiell grunn og angst for disse anfallene. Det er ikke uvanlig å tro at man har blitt alvorlig fysisk syk, at man holder på å dø eller at man blir gal under et panikkanfall. I motsetning til fobiene, er ikke angstanfallene knyttet til spesielle situasjoner ting.
-
Personer med agorafobi er redde for å oppholde seg alene utenfor hjemmet, for eksempel i butikken eller på bussen, fordi de er redde for å få et panikkanfall der. Ofte er man redd for å ikke slippe unna situasjonen hvis man skulle få et angstanfall, eller for å ikke få hjelp i tide hvis man skulle bli akutt syk.
-
Sosial fobi er først og fremst kjennetegnet av frykt for å bli vurdert negativt av andre. Fysiske angstsymptomer som for eksempel svette og skjelving kan forsterke følelsen av å mislykkes i sosiale situasjoner. Personer med sosial angst har lett for å rette et kritisk blikk mot seg selv og er overdrevent opptatt av å lete etter tegn på negativ vurdering fra andre.
-
Enkle fobier er overdreven frykt for spesifikke situasjoner eller ting, som for eksempel høyder, hunder, trange rom eller edderkopper.
-
Tvangslidelse kjennetegnes av påtrengende tvangstanker om smitte eller å skade noen, for eksempel. Personen bruker gjerne mye energi på å forsøke å hindre tvangstankene i å dukke opp, men dette virker som regel mot sin hensikt. Tvangshandlinger er gjentatte handlinger, som for eksempel å telle igjen og igjen til et bestemt tall, sjekke komfyren igjen og igjen, eller overdreven rituell vasking.
-
Posttraumatisk stresslidelse er en kraftig reaksjon på traumatiske hendelser. Personer med denne lidelsen kan ha mareritt, søvnvansker, skremmende mentale gjenopplevelser av traumet (f.eks. at man har blitt overfalt), eller angstanfall i situasjoner eller steder som minner om traumet.
– Det snakkes for lite om, og det er fortsatt altfor mye stigma knyttet til angst og andre psykiske lidelser.
Det var en ung fotballspiller fra Helgeland som fikk Anders selv til å oppsøke Glimts kommunikasjonsavdeling. Guttungen satte spor i Anders og nå ville han få enda mer søkelys på mentale utfordringer blant barn og unge i både fotballen og ellers i samfunnet.
– Skulle ønske jeg heller mistet en fot
Anders har nemlig selv vært en ung fotballspiller. Han var regnet som et stort talent i Bodø-fotballen, men da han var 18 år forandret alt seg. Angsten spiste han opp innenfra og til slutt turte han ikke en gang å gå ut av døra.
Du har sikkert hørt noen si, eller sagt selv "Jeg får helt angst av det" når de skal gjøre noe de synes er skummelt. Det er for mange en del av dagligtalen. Egentlig er angst en sykdom, som er alvorlig for den som bærer på det.
Store norske leksikon skriver "Angst er en følelse uro, anspenthet og nagende forventning om at noe farlig kan hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en hendelse." Det var dette som skjedde med Anders også, men han visste det ikke selv.
– Jeg visste ikke at det var angst jeg hadde. Jeg hadde aldri hørt om det, i alle fall ikke at unge kunne få det. Jeg trodde jeg hadde en fysisk sykdom, forteller han.
Anders var så redd for å dø at det til slutt ga utslag i fysiske symptomer. Men til tross for legebesøk var det ingen som kunne finne fysiske tegn på hans sykdom. Den satt i hodet.
Saken fortsetter nedenfor:
Fem grunner til å markere Verdensdagen
-
Det blir lettere å dele tanker med andre, og gi og få støtte
-
Mindre stigma og skam rundt psykiske utfordringer
-
Du er med på å skape et mer inkluderende miljø for de rundt deg
-
Et rausere samfunn er viktig for den psykiske folkehelsen
-
Du styrker din egen psykiske helse
– Jeg har mange ganger tenkt at jeg heller skulle ønske at jeg bare mistet en fot, sier han og ler litt av sitt eget utsagn.
– Da hadde i alle fall folk sett at det var noe galt med meg. Folk hadde jo skjønt det. "Han der kan ikke spill fotball, han mangla jo en fot".
Anders la fotballkarrieren på hylla, men har igjen begynt å spille for et av byens lag i lavere divisjoner.
– Vi må aldri slutte å se hverandre
Men så var det unggutten fra Helgeland da. Tidligere i høst var det en storslått fotballturnering i Bodø for barnefotballen i hele fylket. En fortvilet far sendte en melding til Bodø/Glimt og fortalte at hans sønn slet med angst og kanskje ikke ønsket å bli med resten av laget til Bodø på turnering.
Anders fikk lese meldingen og ønsket med en gang å gjøre noe for den vesle gutten. Sammen med Amahl Pellegrino sendte de en videohilsen sørover og ønsket han velkommen til Bodø.
– Men bare hvis du vil det selv. Dette skal være noe du har lyst til, og ikke noen skal tvinge deg til, sier Anders.
Fotball skal være gøy og lystbetont. Når det ikke er det lenger må man kanskje gjøre som Tobias Svendsen eller Anders Karlsen. Man trenger muligens en pause.
Gutten fra Helgeland ble med laget sitt til Bodø og fikk møte Anders etter kampen. Alt i alt tror Anders at både gutten og hans foreldre hadde godt av å møte en som ham. En som vet hva det går i og som er i samme situasjon.
– Vi må aldri slutte å se hverandre og hjelpe de som ikke har det bra.
Helgelendingen skal også til Bodø i forbindelse med Arsenal-kampen denne uken sammen med pappaen sin. Da skal han også få lov til å møte Amahl Pellegrino etter kampen.
– Angsten har sett ned på meg
På Anders' høyre hånd står bokstavene skrevet for evig tid. "ANGST". En tatovering som et merke for resten av livet og en evig påminner om alt det vanskelige angsten har ført med seg, men også at den er helt ufarlig.
– I store deler av livet mitt har angsten bestemt over meg og sett ned på meg. Tatoveringen minner meg om å ha riktig fokus når angsten treffer meg. Det er "bare" angst, sier han mens han lager hermetegn i lufta.
– For angst er ikke farlig. Det er bare veldig, veldig ubehagelig.
Valg av sted på kroppen for tatoveringen er heller ikke tilfeldig. For nå er det han som ser ned på angsten.
– Jeg ville ha sted der jeg tydelig kan se det, men også se ned på det.
Det finnes ingen fasit
Det blir stadig mer åpenhet rundt psykiske sykdommer i samfunnet. Selv om det fortsatt slenges kommentarer, er tabubelagt og bagatelliseres er det flere og flere som står frem og forteller om hvordan det er å leve med angst. Det er likevel fortsatt mange som bærer det inne, som er det verste man kan gjøre.
– Hver gang jeg ble invitert på noe, fant jeg opp unnskyldninger. Ingen visste noe, men en dag snakket jeg med moren min på telefonen og bare brast sammen. Jeg fortalte alt.
Anders har siden det vært åpen om sin sykdom både til kollegaer, venner og familie. Men det er fortsatt ingen fysiske symptomer eller tegn på sykdommen. Selv om han ikke er frisk, og selv ikke tror han noen ganger kommer til å bli det har han lært seg å leve med angsten.
– Noen dager er bedre enn andre. Alle som sliter må finne sin egen vei og finne ut hva som funker for deg. Men det viktigste av alt er å ikke føle seg alene.
Anders har et siste tips til alle som sliter med angst.
– Vær snill mot deg selv. Jo, bedre du har det med deg selv desto bedre kan du være der for andre.
Og til alle andre;
– Vi har alle ei psykisk helse. Ta vare på den!
Vi trenger hverandre. Løft blikket!
